Subtrativt fargesystem
CMYK er subtrativt fargesystem - man må trekke ut (subtrahere) farger for å få hvit eller lysere farge. CMYK består av fargene:
Cyan, Magenta, Yellow (gul) og Key color (svart). Ved å blande disse fargene får vi fargen svart. Cmyk blir også brukt til trykk (magasiner, avise, etc). CMYK kalles også reflektive farger, fordi de reflekterer lysstrålene, og kaster dem tilbake til øyet vårt som RGB-farger.
Cyan, Magenta, Yellow (gul) og Key color (svart). Ved å blande disse fargene får vi fargen svart. Cmyk blir også brukt til trykk (magasiner, avise, etc). CMYK kalles også reflektive farger, fordi de reflekterer lysstrålene, og kaster dem tilbake til øyet vårt som RGB-farger.
 |
| "CMYK" |
Subtraktive fargesystemer begynner med hvitt lys. Fra hvitt lys subtraheres visse bølgelengder ved at pigmentert blekk, maling eller fotografisk film plasseres mellom betrakteren og lyskilden eller den reflekterende overflaten. Det subtraktive fargesystemet er altså farger gjengitt via pigmenter. Det baserer seg på de tre primærfargene rød, gul og blå (CMY). Betegnelsen subtraktivt kommer av at om de tre primærfargene fjernes vil vi ikke få noen farge, altså hvit. Med lik mengde av alle fargene vil dette bli svart, derfor bruker vi også fargen svart når vi trykker i farger (CMYK).
Oppgave 1b:
Addidativt fargesystem
RGB: Standard for beskrivelse av lys, f.eks på dataskjermer. RGB står for Red, Green, Blue og er et additivt fargesystem. Her må man legge til (addere) farger for å få hvitt eller lysere farge.
Det additive fargesystem er farger gjengitt via lys. Det baserer seg på tre primærfarger: rødt grønt og blått (RGB). I forskjellige blandinger kan disse tre gjengi alle farger. Maksimal lysstyrke av alle tre gir hvitt, derfor betegnelsen additivt. Fravær av alle tre gir intet lys, derfor sort.
2.
Ittens fargekontraster
Fargeforsker Johannes Itten (1887-1967) regnet med sju fargekontraster i sin fargelære.
Kontrast oppstår når en tydelig kan skille farger fra hverandre. Maksimale kontraster får en ved å forsterke forskjellige fargevirkninger til det ytterste, f.eks. svart mot hvitt eller kalde farger mot varme. Skal man arbeide med farger, er et viktig å vite noe om betydningen av de ulike kontrastene.
1. Farge - mot - farge - kontrast
Her kan man sette alle mulige farger mot hverandre. Fargene kan være reine, de kan blandes med hverandre, og de kan blandes med svart eller hvitt. Dette regnes som den enkleste kontrasten å arbeide med, da den ikke stiller store krav til fargesynet.
2. Lys - mørk - kontrast
For maleren er fargene svart og hvitt de sterkeste midlene til å beskrive lys og mørke. I tillegg får gråtonene som finnes mellom disse ytterpunkt, stor betydning for uttrykket. En kan også blande svart og hvitt med alle farger for å oppnå denne kontrasten. Gul er den lyseste fargen og blåfiolett den mørkeste.
3. Kald - varm - kontrast
Når kalde farger settes mot hverandre, får vi kald - varm kontrast. Til de kalde fargene regnes vanligvis gulgrønt, grønt, blågrønt, blått, blåfiolett og fiolett. Varme farger er gult, gulorgange, oransje, oransjrød, rødt og rødfiolett. Størst oppnåelig kald - varm kontrast er rødorange mot blågrønn.
4. KomplementærkontrastTo komplementærfarger trekkes mot hverandre samtidig som de står i fullstendig motsetning til hverandre. Ved å bruke komplementærfarger ved siden av hverandre kan man få den størst oppnåelige lyskraften. Det rare er at øyet forlanger en komplementærfarge til den fargen vi ser. Finnes det ikke noen komplementærfarge, fremkaller øyet det selv (etterbilde, simulantvirkning)
5. Simulantkontrast
Simulantkontrast (induksjon) oppstår når øyet samtidig (simultant) som det ser på en farge, prøver å framkalle komplementærfargen. Denne samtidigheten finnes ikke i virkeligheten, den er en fargeopplevelse i øyet. Simultankontrast kan vi få ved å male en farge mot en grå bakgrunn som har samme fargestyrke som den reine fargen, eller mot en bakgrunn av andre reine farger med samme fargestyrke. Vi kan altså unngå simulanvirkning ved å bruke ulik fargestyrke (lyshetsgrad) på fargene.
6. Kvalitetskontrast
Motsetninger mellom reine og urene farger får denne kontrasten. Når reine farger gjøres mer eller mindre mettet, mister de sin fargestyrke. Hvis en blander en rein farge med hvitt, svart, grått eller komplementærfarger, forandres fargens renhetsgrad og valør, dvs. kvaliteten forandres.
7. Mengdekontrast
Størrelsesforholdet mellom to eller flere fargeflager gir mengdekontrast. Problemet er å finne ut hvor mye en kan bruke av hver farge uten at noen stikker seg fram mer enn de andre. Fargenes størrelse i flaten og fargestyrken virker inn på balansen.
Håper det var noe nyttig! :-)
-Vanessa
Kontrast oppstår når en tydelig kan skille farger fra hverandre. Maksimale kontraster får en ved å forsterke forskjellige fargevirkninger til det ytterste, f.eks. svart mot hvitt eller kalde farger mot varme. Skal man arbeide med farger, er et viktig å vite noe om betydningen av de ulike kontrastene.
 |
| "Fargesirkel" |
De syv fargekontrastene:
1. Farge - mot - farge - kontrast
Her kan man sette alle mulige farger mot hverandre. Fargene kan være reine, de kan blandes med hverandre, og de kan blandes med svart eller hvitt. Dette regnes som den enkleste kontrasten å arbeide med, da den ikke stiller store krav til fargesynet.
 |
| "Fargekontraster" |
For maleren er fargene svart og hvitt de sterkeste midlene til å beskrive lys og mørke. I tillegg får gråtonene som finnes mellom disse ytterpunkt, stor betydning for uttrykket. En kan også blande svart og hvitt med alle farger for å oppnå denne kontrasten. Gul er den lyseste fargen og blåfiolett den mørkeste.
 |
| "Lys- Mørk- Kontrast" |
3. Kald - varm - kontrast
Når kalde farger settes mot hverandre, får vi kald - varm kontrast. Til de kalde fargene regnes vanligvis gulgrønt, grønt, blågrønt, blått, blåfiolett og fiolett. Varme farger er gult, gulorgange, oransje, oransjrød, rødt og rødfiolett. Størst oppnåelig kald - varm kontrast er rødorange mot blågrønn.
Simulantkontrast (induksjon) oppstår når øyet samtidig (simultant) som det ser på en farge, prøver å framkalle komplementærfargen. Denne samtidigheten finnes ikke i virkeligheten, den er en fargeopplevelse i øyet. Simultankontrast kan vi få ved å male en farge mot en grå bakgrunn som har samme fargestyrke som den reine fargen, eller mot en bakgrunn av andre reine farger med samme fargestyrke. Vi kan altså unngå simulanvirkning ved å bruke ulik fargestyrke (lyshetsgrad) på fargene.
Motsetninger mellom reine og urene farger får denne kontrasten. Når reine farger gjøres mer eller mindre mettet, mister de sin fargestyrke. Hvis en blander en rein farge med hvitt, svart, grått eller komplementærfarger, forandres fargens renhetsgrad og valør, dvs. kvaliteten forandres.
Størrelsesforholdet mellom to eller flere fargeflager gir mengdekontrast. Problemet er å finne ut hvor mye en kan bruke av hver farge uten at noen stikker seg fram mer enn de andre. Fargenes størrelse i flaten og fargestyrken virker inn på balansen.
-Vanessa
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar