Panorama

Idag har vi jobbet med panorama bilder. Det vil si et bilde som strekker seg utover et større område. Jeg tok flerne bilder og satte dem sammen etterpå. Jeg redigerte de i Photoshop etterpå. Her er resultatet:

Ble fornøyd med bildene, men det hadde vært enda kulere med en bygning eller et bilde med mer detaljer i.

-Vanessa 

Motlys 1

Motlys vil si når du tar bilde mot et lys. Motivet i bilde vil da bli helt mørkt. Det er veldig store kontraster i bildet. Her er et eksempel:

Her er motivet helt mørkt mens bakgrunnen er helt lys. Jeg har brukt instillingen Program (P)

Her har jeg tatt samme bilde med samme motiv. Her har jeg brukt blitz.

Dybdeskarphet

Dybdeskarphet vil si hva som blir foukusert på et bilde.

Her fokuserer jeg på noe i bildet, bakgrunnen er uskarp.
ISO 400, Blender 5, 

Her fokuser jeg ikke på et bestemt punkt i bildet. Bildet er helt skarpt.
ISO 400, Blenderen skrudde jeg opp.

Lukketid

Det lukketid dreier seg om er hvor lang tid kameraet bruker på å ta et bilde. Lukketiden kan være rask eller sakte. Hvis lukketiden er rask blir bildet "dratt ut" som dette her:

Lang lukketid 1/125 s

Rask lukketid 1/15 s

Panorering- Følge motivet

Brennvidde 2

Her har jeg fokusert på Elise. Bakgrunnen er ikke rotete den er uklar.
Det gjør at Elise blir hovedpunktet i bilde.
Blender var 1,8, lukketiden var 60 og ISO var 400. 

Her har jeg fått alt på bildet klart. Det er et rotete bilde.
Blender var 7,1 og ISO var 640.

Det som skjer er at linsen fokuserer på noe annet fra bilde til bilde når vi stiller inn brennvidde og blender.

Brennvidde 1

Brennvidde (også kalt fokallengde) på et optisk system beskriver hvor sterkt det samler eller sprer lys. 

Her zoomer jeg så langt inn jeg kan med fotolinsen.
18 mm linse.

Her zoomer jeg så langt ifra jeg kan med fotolinsen.
55 mm linse.

Photoshop og Indesign

Nå har vi endelig begynt å jobbe masse med media! Det er så gøy!!
Vi har begynt litt med Photoshop og Indesign.

Photoshop er et redigeringsprogram. Du kan forminske, forstørre, animere, redigere hvitere tenner og MASSE annet. Vi fikk i oppgave å lage banner på bloggen. Ble veldig fornøyd! :-) Her er resultatet:

Indesign er et skriftprogram. I Indesign kan du lage plakater, kort eller liknende. Du kan sette inn bilder og tekst. Et veldig kjekt program med andre ord! Her er noe jeg har gjort:

Dikt av Bjørn Eidsvåg

Magasin cover (ikke helt ferdig)

Første bilde i Indesign "Moodboard"

Dikt av Bjørn Eidsvåg (Niklas stilte mer en gjerne opp på bilde :-) )

Disse programmene er utrolig kjekke å jobbe med. Gleder meg masse til andre oppgaver! :-)

-Vanessa

Skoleoppgave

Oppgave:  Skriv et blogginnlegg om hvordan du mener mediene har satt dagsorden denne uka. Start med å definere hva du legger i begrepet dagsorden.

Dagsorden vil si at media bestemmer hvilke saker publikum bør være opptatt av, og hva andre medieredaksjoner prioriterer.

Denne uken har media vært sterkt preget av "Sigrid saken". Sigrid ble funnet død mandag. 

Hvs du går på forskjellige nettsider vil det stå: "Sigrid funnet død", "Hele norges nabojente" eller "Tragedie".

Denne saken har så og si hele familen min sett og fulgt med på. Hvorfor? 

Media selfølgelig! Det er mange mennesker som blir kidnappet eller blir drept rundt om i hele landet. Hvorfor hørte vi så mye om akkuratt Sigrid? 

Det er fordi media greier å skape en stor sak ut av det. Hvis ikke media hadde skrevet om det hadde vi aldri fått visst noe om henne. 

I denne saken kan også mange mennesker kjenne seg igjen i. Mange foreldre har tenåringsbarn som liksågodt kunne blitt kidnappet den kvelden. Det skaper jo en medfølelse til familien og spesielt foreldrene til Sigrid. 

Selv synes jeg det er en helt forferdelig hendelse og hun er så ung!!  

Vil bruke dette innlegget til å sende mine dypeste tanker til Sigrid sine pårørende. Hvil i fred <3 

Oppgave i komposisjon

I denne oppgaven skulle vi finne en plakat, et cd-cover, etc, som var symmetrisk, asymmetrisk og rytmisk. 

Symmetrisk bilde:

Dette er et symmetrisk bilde. Det er fordi at hvis du hadde delt Nidarosdomen i to hadde du fått to helt like sider som er like store. Symmetri er når to sider er helt like.

Asymmetrisk bilde: 

Her er et eksempel på en asymmetrisk kjole. Asymmetri er når sidene ikke er helt like.

Rytmisk bilde:

Dette er et rytmisk bilde fordi det har mange gjentagelser.

-Vanessa

Oppgave fargelære

Oppgave 1a.

Subtrativt fargesystem

CMYK er subtrativt fargesystem - man må trekke ut (subtrahere) farger for å få hvit eller lysere farge. CMYK består av fargene:
Cyan, Magenta, Yellow (gul) og Key color (svart). Ved å blande disse fargene får vi fargen svart. Cmyk blir også brukt til trykk (magasiner, avise, etc). CMYK kalles også reflektive farger, fordi de reflekterer lysstrålene, og kaster dem tilbake til øyet vårt som RGB-farger. 

"CMYK"

Subtraktive fargesystemer begynner med hvitt lys. Fra hvitt lys subtraheres visse bølgelengder ved at pigmentert blekk, maling eller fotografisk film plasseres mellom betrakteren og lyskilden eller den reflekterende overflaten. Det subtraktive fargesystemet er altså farger gjengitt via pigmenter. Det baserer seg på de tre primærfargene rød, gul og blå (CMY). Betegnelsen subtraktivt kommer av at om de tre primærfargene fjernes vil vi ikke få noen farge, altså hvit. Med lik mengde av alle fargene vil dette bli svart, derfor bruker vi også fargen svart når vi trykker i farger (CMYK).

Oppgave 1b:

Addidativt fargesystem

RGB: Standard for beskrivelse av lys, f.eks på dataskjermer. RGB står for Red, Green, Blue og er et additivt fargesystem. Her må man legge til (addere) farger for å få hvitt eller lysere farge.

Det additive fargesystem er farger gjengitt via lys. Det baserer seg på tre primærfarger: rødt grønt og blått (RGB). I forskjellige blandinger kan disse tre gjengi alle farger. Maksimal lysstyrke av alle tre gir hvitt, derfor betegnelsen additivt. Fravær av alle tre gir intet lys, derfor sort.

2. 

Ittens fargekontraster

Fargeforsker Johannes Itten (1887-1967) regnet med sju fargekontraster i sin fargelære.
Kontrast oppstår når en tydelig kan skille farger fra hverandre. Maksimale kontraster får en ved å forsterke forskjellige fargevirkninger til det ytterste, f.eks. svart mot hvitt eller kalde farger mot varme. Skal man arbeide med farger, er et viktig å vite noe om betydningen av de ulike kontrastene.

"Fargesirkel"

De syv fargekontrastene:

1. Farge - mot - farge - kontrast
Her kan man sette alle mulige farger mot hverandre. Fargene kan være reine, de kan blandes med hverandre, og de kan blandes med svart eller hvitt. Dette regnes som den enkleste kontrasten å arbeide med, da den ikke stiller store krav til fargesynet.

"Fargekontraster"

2. Lys - mørk - kontrast
For maleren er fargene svart og hvitt de sterkeste midlene til å beskrive lys og mørke. I tillegg får gråtonene som finnes mellom disse ytterpunkt, stor betydning for uttrykket. En kan også blande svart og hvitt med alle farger for å oppnå denne kontrasten. Gul er den lyseste fargen og blåfiolett den mørkeste.

"Lys- Mørk- Kontrast"

3. Kald - varm - kontrast
Når kalde farger settes mot hverandre, får vi kald - varm kontrast. Til de kalde fargene regnes vanligvis gulgrønt, grønt, blågrønt, blått, blåfiolett og fiolett. Varme farger er gult, gulorgange, oransje, oransjrød, rødt og rødfiolett. Størst oppnåelig kald - varm kontrast er rødorange mot blågrønn.

4. KomplementærkontrastTo komplementærfarger trekkes mot hverandre samtidig som de står i fullstendig motsetning til hverandre. Ved å bruke komplementærfarger ved siden av hverandre kan man få den størst oppnåelige lyskraften. Det rare er at øyet forlanger en komplementærfarge til den fargen vi ser. Finnes det ikke noen komplementærfarge, fremkaller øyet det selv (etterbilde, simulantvirkning)

5. Simulantkontrast
Simulantkontrast (induksjon) oppstår når øyet samtidig (simultant) som det ser på en farge, prøver å framkalle komplementærfargen. Denne samtidigheten finnes ikke i virkeligheten, den er en fargeopplevelse i øyet. Simultankontrast kan vi få ved å male en farge mot en grå bakgrunn som har samme fargestyrke som den reine fargen, eller mot en bakgrunn av andre reine farger med samme fargestyrke. Vi kan altså unngå simulanvirkning ved å bruke ulik fargestyrke (lyshetsgrad) på fargene.

6. Kvalitetskontrast
Motsetninger mellom reine og urene farger får denne kontrasten. Når reine farger gjøres mer eller mindre mettet, mister de sin fargestyrke. Hvis en blander en rein farge med hvitt, svart, grått eller komplementærfarger, forandres fargens renhetsgrad og valør, dvs. kvaliteten forandres.

7. Mengdekontrast
Størrelsesforholdet mellom to eller flere fargeflager gir mengdekontrast. Problemet er å finne ut hvor mye en kan bruke av hver farge uten at noen stikker seg fram mer enn de andre. Fargenes størrelse i flaten og fargestyrken virker inn på balansen.

Håper det var noe nyttig! :-) 

-Vanessa